Sommeren 2008

Etter mye om og men ble det ikke jobbing på meg i sommer, noe som jeg må si jeg ikke angrer på, om jeg ser bort i fra min ganske så slunkne bankkonto. Men, penger er som kjent ikke alt her i verden, og det var ganske så herlig å for en gangs skyld kunne tilbringe store deler av ferien hjemme og på hytta. Skulle tro man begynte å kjede seg etter å ha hatt fri en stund, men det kan jeg vel ikke si var noe stort problem. Fantes alltid ting å gjøre, og jeg rakk ikke halvparten av alt det jeg hadde tenkt jeg ENDELIG skulle få tid til... som å lese masse bøker med emne langt utenfor veterinærfaget.. det fikk jeg også forøvrig gjort. Tiden ble blant annet brukt til:

• hyttekos med familien

• en 8-9 dagers tur i Breheimen i slutten av juni (obs! ikke prøv dette uten å forhøre deg med SKIKKELIGE lokalkjente, og ikke sånne kvasi; "jeg jobber på Fanaråken DNT-hytte å har bare sååå peiling på snø-, og værforhold i området"), tur
  
• tilhunderfossen med mamma, pappa, håvard, hilde, åsa og tobias (tror kanskje jeg og pappa hadde det minst like artig som de to minste :) )

• en tur til syden-bryne

• tur til lofoten med amund, ingrid, jofrid og kristin, og deretter til skjerstad med kristin og amund

• bilkjøptur sørnorge på langs på jakt etter den ultimate Jeep'en

blir nok lenge til jeg får en så innholdsrik sommer igjen, dessverre! Takker alle medsammensvorne for en super sommer, akkurat DU gjorde den så utrolig bra som den ble :)














Tikko sjekker ut minigrisen på hunderfossen















Håvard disket opp med superlunsj på hytta




















Pappa er klar for go kart.















Tikko, Åsa og Tobias er klare med medaljen



















Gutta på tur



















Tobias og Åsa testet toget

kveldstur med mamma, pappa og håvard


















Håvard blogger på Ongsjøfjell :)















Mamma og pappa nyter finværet, varmen og myggen på Ongsjøfjell















Ruten fra hytteterassen

SKJERSTAD og LOFOTEN






























Amund tester frisbeegolfbanen på skjerstad,
kristin er gammel traver





























måtte bare få med at JEG badet på skjerstad,
ikke akkurat sydentemperatur..

Kristin kunne nesten vært med i bonderomantikk,
hadde det ikke vært for erik :)





























Amund i profil på skjerstad



















Ingrids nye briller















Kristin og jeg på topptur på Gryttind ved Moskenes...
ett ord; SVINBRATT!!

































Ingrid poserer















































Amund skaffer seg nye venner overalt!


















Fiskevær på Reine














Haukelandstranda













begge bildene er fra haukelandstranda














BRYNE





























Bryne i sydenstemning... fantastisk vær og badetemperatur, og ikke minst middag på stranda :) (disket opp av Helga og Arvid)

Ny høst nye muligheter
Da satt jeg atter en gang i Oslo, sugen på nye eventyr, fagbøker og eksamener.
Ønsket om å kunne være en superblogger som titt og ofte la ut nye innlegg til glede for venner og bekjente er fortsatt til stede, og jeg vil nok engang prøve og se om jeg klarer å møte krav og forventninger. Har jo ikke gått så bra hittil, men har heldigvis mange unnskyldninger i bakhånd, så det skal nok gå greit.
Ukas nyhet er at mr. Hareland har fått seg ny bil, en grønn Honda som han freser rundt i med et bredt glis om munnen. Kan minne noe om en mr. Hansen etter et Jeep-kjøp i sommer... jaja, så har han endelig fått sitt etterlengtede leketøy, og jeg synes egentlig det er helt greit. Da kan jeg kanskje få nyte litt godt av situasjonen jeg også, og kanskje få til noen turer på fjellet i løpet av høsten.
Ellers jobbes det iherdig med filmmusikk til Fritt Vilt 2 her i huset, og musikken setter spor hos diverse leieboere. Marerittene har nå fått en ny dimensjon..., Nå Med Musikk :)
Bør absolutt oppleves.
I kveld skal søstrene Hansen (meg og Hilde) igjen ut i kamp for Oslo - lærerne, og spenningen er å ta og føle på. Oppdatering følger!

Back in business

jajaja, da har jeg endelig klart å koble meg opp på nett, etter mangel på kontakt siden jul, føles godt å endelig kunne være uavhengig av skolens pc'er for mailsjekking og nyhetsoppdateringer ++ (har jo ikke TV, så da blir jeg raskt hengende etter på nyhetsfronten.
De siste månedene kan vel sies å ha vært rimelig hektiske, med to flyttinger, et ankelbrudd, to eksamener samt alt som hører med vica versa.
Startet jo skisesongen med brask og bram på skredkurs til Hemsedal med NVH's fjellsportgruppe; "Fjellvet", og måtte "kjelkes" ned de siste bakkene av Nibbi (fjell i Hemsedal, for de uinnvidde). Mission "brudd" har gjort et varig inntrykk, og tårene sitter løst hver gang jeg ser en krykkegjenger..., stakkars, aldri har sympatien vært større for disse som etter noen egenopplevde måneder med møkkakrykker. Slapp jo da billig unna på den "O store flyttedagen" opp hit til grefsenkollen, hvor Astrid måtte være stand in, og jeg fikk æren av å være benkesliter. Etter nå å hatt opprettet et nært forhold til fysioterapaut Lars på Adamstuen gjennom noen måneder med behandling, ser det ut til at det blir et siste farvel på onsdag. Heeelt ok.
   Ellers har jo våren endelig gjort sitt inntog, og for å feire dette ble det arrangert tur til Jæren med konfirmasjonsfest og greier, samt en tur på Lifjell i strålende sol. Hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve Jæren i sol, men jommen glimtet ikke sola til denne helga, og ja, Jæren ble plutselig riktig så sjarmerende :) 

                                              
Ode til Leo   
                   
Onsdag 27. november ble jeg og Amund kjent med en av
NVH's forsøkshunder, boxerblandingen Leo. Han ble med
oss fra skolen i håp om å få et fast hjem  fram til forsøket
han skal være med på i mars, og helst etterpå også.  
Leo stod og ventet på oss øverst i trappa på hesteklinikken,
en stor og kraftig kar med bredt hode, kraftig kropp, 
tigerstriper og logrende hale. Selv om han har hatt en kjip
start på livet, så ikke det ut til å ha innvirket på humøret.
Så ble han med hjem, da, og fikk turer i både Frognerparken,
på St. Hans-haugen og på Ås.
Der besøkte han meg også på jobb i geitefjøset, og kunne
konstatere det samme som meg, at geiter er ålreite dyr.  Leo kan mildt sagt omtales som en vilter krabat, med mye
overskudd, nysgjerrighet og livsglede.
Allikevel var vi overrasket over hvor lettlært han var,
for det var ingen kunst å lære ham nye ting. Bare på de
fem dagene vi hadde ham lærte han raskt å gå fot og "bli".

Dessverre så Amund ut til å reagere allergisk på ham,
samtidig som vi innså at det å ha en stor og "fryktinngytende"
hund i Oslo ikke var barebare. Riktignok ble vi stoppet på
gaten to ganger av eldre damer på rundt 75, som synes han
var noe av det mest sjarmerende og godslige de har sett, men
ellers var både forbigående folk og hunder svært skeptiske til
Leos utseende, og skygget raskt banen, glefset og bjeffet.
(det siste gjaldt for det meste de firbeinte:)
Dermed tok vi den tunge beslutningen om å levere ham tilbake
i håp om at han skulle få komme til et sted hvor han kan løpe
mye fritt og slapp å være her i byens kjas og mas.


Nå er den vante hverdagen tilbake, dager hvor jeg slipper
å våkne av en kald snute mot ansiktet eller magen,
stå opp ekstra tidlig for å lufte hunden, traske ute i kaldt
vær, regn og slaps mens bikkja markerer på alle forhøyninger
han kommer over, og sitte på forelesning og be om at han
ikke har rasert leiligheten i all ensomhet.

Allikevel overskygges dette av gleden man føler når man
treffer ham igjen etter en lang dag, ser ham danse i ekstase
over å se deg igjen, og vite at du er hans "alt".

Stadig venter jeg å høre tassingen hans over gulvet,
men jeg vet i det minste at han har det godt,
på en gård på Kløfta.

 

Kosetur på hytta i oktober med kiten i bag'en

 
 
 

 


 



 


 

Dra på hyttetur- dra på hyttetur med bur

For noe som føles som én og en halv evighet siden bestemte familien Hansen seg for å begi seg ut på det store hytteeventyret. Beliggenheten for det store hyttebyggeprosjektet var Gausdal Vestfjell, nylig omdøpt til Huldreheimen. Jeg og han far startet sommeren 2005 med oppmåling, og etterhvert grunnmurbygging, med base i familiens lavvo.


Denne ble heldigvis byttet ut med en sliten, traust og gammel 
campingvogn etter noen uker, og gleden var stor.
Prosjektet har gått fremover sakte, men sikkert, har selvfølgelig hatt noen uhell på veien, i ekte Hansen-tradisjon. Det var derfor med stor glede vi i høst kunne nyte den første hytteturen i en ny og fantastisk hytte UTEN tanke på å skulle jobbe noe mens vi var der. (hytta er riktignok ikke heelt ferdig, men takket være en super innsats fra far og mor har den blitt kjempekoselig og bebolig til tusen)

Mor og far i aksjon
 
Har allerede vært der oppe og kitet i herlig vær, god vind og fantastiske omgivelser. Ære være Huldreheimens gUglebu ( Håvards forslag til hyttenavn,  inspirert av Google- uttalt gugle)
 Hyttas lille gUgle?